Implantat, bro eller protese: slik velger du hvordan tapte tenner erstattes

Et tannimplantat er en liten skrue, vanligvis av titan, som settes inn i kjevebeinet og fungerer som en kunstig rot. Når beinet har vokst fast til implantatet, kan det bære en enkelt krone, en bro eller en protese. En bro er en fast erstatningstann (eller flere) som holdes på plass av tennene eller implantatene på hver side av tannluken. En protese er avtakbar og består av kunstige tenner på en base; en delprotese erstatter noen tenner, og en helprotese erstatter alle tennene i den ene kjeven.

Alternativene kan også kombineres. For eksempel kan to eller flere implantater bære en avtakbar protese slik at den klikkes på plass, og implantater kan bære en fast bro eller en hel tannbue. Implantater er ikke automatisk det beste valget. Hvert alternativ er en avveining mellom kirurgi, tid, påvirkning på andre tenner, rengjøring og kostnad.

Et implantat erstatter tannroten uten å være avhengig av nabotennene for støtte. Mange opplever at implantattenner føles stabile og ligner naturlige tenner når de spiser og snakker. Når en tann går tapt, har kjevebeinet i området en tendens til å svinne over tid; et implantat kan bidra til å bevare noe av beinet, selv om dette varierer.

Ulempene er at implantater krever et mindre kirurgisk inngrep, en tilhelingsperiode før de endelige tennene settes inn, og nok friskt bein på riktig sted. Hvis det ikke er nok bein, kan beinoppbygging eller sinusløft være nødvendig først, noe som tar ekstra tid. En tannlege vil også spørre om den generelle helsen din, røyking og tannkjøttet ditt, fordi dette kan påvirke tilhelingen. For pasienter som behandles i utlandet, betyr implantater vanligvis minst to reiser.

En vanlig bro holdes vanligvis av kroner på tennene på hver side av tannluken. For at kronene skal kunne settes på, må tannlegen slipe bort noe av tennenes ytre overflate. Hvis nabotennene allerede har store fyllinger eller kroner, er dette ikke nødvendigvis en ulempe; hvis de er friske og urørte, er det et viktig punkt å diskutere.

En adhesivbro har små vinger som limes fast på baksiden av nabotennene. Den krever svært lite sliping og brukes ofte til fortenner, der tyggekreftene er mindre. Broer krever ikke kirurgi og kan ofte gjøres ferdig raskere enn implantater. Nabotennene må være sterke, med god støtte av tannkjøtt og bein, og området under den kunstige tannen må rengjøres nøye hver dag.

Proteser innebærer vanligvis minst behandling og ingen kirurgi. De kan erstatte mange tenner på én gang og er ofte det enkleste alternativet å endre eller bygge på senere. Noen delproteser festes med klammer til de gjenværende naturlige tennene.

Ulempene er at proteser er avtakbare og kan føles mindre stabile, særlig helproteser i underkjeven. De må tas ut for rengjøring og tas vanligvis ut om natten. Over tid endrer tannkjøttet og kjevebeinet form, slik at proteser kan bli løse og må justeres, rebaseres eller byttes ut. Proteser som settes inn rett etter at tenner er trukket, må ofte justeres eller byttes ut innen omtrent et år, fordi munnen endrer seg mens den gror.

Implantatforankrede proteser klikkes fast på et lite antall implantater. De sitter ofte mer stabilt enn vanlige proteser, men krever fortsatt kirurgi og tilhelingstid, og klipsene eller festene slites og må byttes fra tid til annen.

Ingen løsning er best på alle punkter. Det kan hjelpe å tenke over hvilke av punktene nedenfor som betyr mest for deg, og å spørre tannlegen hvordan alternativene står seg for akkurat din munn.

• Kirurgi: implantater krever det; broer og proteser vanligvis ikke.
• Tid: implantater trenger vanligvis flere måneders tilheling; broer og proteser kan ofte gjøres ferdig tidligere.
• Nabotenner: vanlige broer innebærer at de slipes; implantater og de fleste proteser gjør ikke det.
• Bein: etter tanntap har beinet en tendens til å svinne; implantater kan bidra til å bevare noe av det, mens proteser ikke gjør det.
• Rengjøring: broer og implantater må rengjøres nøye rundt og under; proteser tas ut og rengjøres for seg.
• Holdbarhet: alle alternativene kan vare i mange år med god pleie, men alle kan på et tidspunkt trenge reparasjon, justering eller utskifting.
• Reiser til utlandet: implantater krever vanligvis minst to reiser; en bro eller protese kan kreve færre, men det avhenger av planen.

Som et generelt mønster kan implantater passe for personer med nok friskt bein og god generell helse og tannkjøttshelse som ønsker et fast resultat og kan sette av tid til tilheling. Broer kan passe for personer med en kort tannluke ved siden av sterke tenner, særlig hvis disse tennene uansett trenger kroner. Proteser kan passe for personer som mangler mange tenner, helst vil unngå kirurgi eller trenger et enklere eller mer fleksibelt alternativ, noen ganger som et første steg.

Dette er generelle mønstre, ikke anbefalinger. Kjevebeinet, tannkjøttet, bittet, de gjenværende tennene, sykehistorien din og vaner som røyking eller tanngnissing kan alle påvirke hvilket alternativ som er fornuftig. Bare en tannlege som har undersøkt deg og sett røntgenbildene eller CT-bildene dine, kan gi deg råd.

Hvis du stiller hver klinikk de samme spørsmålene, blir det lettere å sammenligne rådene de gir.

• Hvilke alternativer er mulige for meg, og hvorfor anbefaler dere akkurat dette?
• Hva vil skje med nabotennene mine og med beinet ved hvert alternativ?
• Trenger jeg beinoppbygging eller annen behandling først?
• Hvor mange besøk og reiser vil hvert alternativ kreve, og hvor lenge vil jeg være uten faste tenner?
• Hvordan skal jeg rengjøre det, og hvilket vedlikehold trengs over årene?
• Hvilke deler må mest sannsynlig repareres eller byttes ut i fremtiden, og kan en tannlege hjemme gjøre det?