Hvor lenge varer tannimplantater? Dette påvirker dem over tid

En implantatbehandling består vanligvis av to hoveddeler. Selve implantatet (noen ganger kalt fikstur) er skruen i kjevebeinet. Oppå sitter erstatningen: en krone, en bro, en hel tannbue eller festene til en protese, ofte koblet til implantatet med en liten del som kalles distanse.

Delene slites på ulike måter. Implantatet i beinet er laget for å sitte på lang sikt hvis beinet og tannkjøttet rundt holder seg friskt. Erstatningen oppå utsettes for tyggekrefter hver dag. Kroner kan få avskallinger, skruer kan løsne, protesefester slites, og broer kan trenge reparasjon. At erstatningen må repareres eller byttes ut, betyr ikke at implantatet har sviktet, men det er en normal del av langsiktig planlegging.

Implantater kan ikke få karies, men tannkjøttet og beinet rundt dem kan bli betent. Periimplantær mukositt er betennelse i tannkjøttet rundt et implantat, uten tap av det støttende beinet. Et viktig tegn er blødning når området rengjøres eller undersøkes forsiktig. Det skyldes vanligvis plakk og kan ofte behandles med profesjonell rengjøring og bedre egenpleie.

Periimplantitt er mer alvorlig: betennelsen påvirker tannkjøttet og fører til tap av beinet som støtter implantatet. Tegn kan være blødning, hevelse, puss, tannkjøtt som ser ut til å trekke seg tilbake og, i senere stadier, et implantat som føles løst. Det gjør ikke nødvendigvis vondt i starten, noe som er én grunn til at regelmessige kontroller er viktige. Behandling er mulig, særlig når det oppdages tidlig, men tapt bein vokser ikke alltid tilbake.

Mange faktorer spiller inn, og de påvirker hver person ulikt. De tannleger oftest spør om, er listet opp nedenfor.

• Plakkontroll og vedlikehold: personer med dårlig plakkontroll som ikke går til regelmessig vedlikehold, har høyere risiko for problemer rundt implantater.
• Tidligere tannkjøttsykdom: personer som har hatt alvorlig tannkjøttsykdom (periodontitt), har høyere risiko for periimplantitt og trenger vanligvis tettere oppfølging.
• Røyking: røyking påvirker tilheling og tannkjøttet, og tannleger anbefaler vanligvis å slutte eller redusere. Spør tannlegen hvordan dette gjelder deg.
• Diabetes og andre sykdommer: sykdommer som diabetes, særlig hvis den er dårlig regulert, kan påvirke tilheling og tannkjøttet. Fortell tannlegen om helsen din og legemidlene du bruker.
• Tanngnissing eller tannpressing (bruksisme): store krefter kan gi avskallinger på eller løsne kroner og broer. En tannlege kan foreslå en bittskinne for natten.
• Utformingen av erstatningen: tenner som er lette å rengjøre rundt, er vanligvis lettere å holde friske. Spør hvordan du skal rengjøre dine.

Å rengjøre implantattenner ligner på å rengjøre naturlige tenner, men området der tannkjøttet møter implantatet trenger særlig oppmerksomhet. Puss tennene to ganger om dagen med fluortannkrem, og rengjør rundt hvert implantat hver dag med hjelpemidlene tannhelseteamet ditt anbefaler, for eksempel mellomromsbørster, spesialtanntråd eller munndusj. Helkjevebroer på implantater og implantatforankrede proteser krever ofte egne rengjøringshjelpemidler; be om å få vist hvordan de brukes før du forlater klinikken.

Kontakt en tannlege hvis du merker blødning, hevelse, vond smak, en løs krone eller en endring i bittet. Små problemer er vanligvis lettere å behandle tidlig.

Implantater trenger regelmessige kontroller og profesjonell rengjøring hele livet, akkurat som naturlige tenner. Tannlegen eller tannpleieren sjekker tannkjøttet rundt hvert implantat og at erstatningen sitter fast, og kan ta røntgenbilder fra tid til annen for å se på beinet. Hvor ofte du trenger disse besøkene, avhenger av munnen din og om du har hatt tannkjøttsykdom.

Hvis du er behandlet i utlandet, spør klinikken før du reiser hjem hvor ofte de anbefaler kontroller, og om en tannlege hjemme kan utføre dem. Mange synes det er praktisk å ta det jevnlige vedlikeholdet nær hjemmet og holde den behandlende klinikken orientert.

Implantater kommer fra mange produsenter, og delene som kobles til dem, er ofte spesifikke for systemet. Hvis en krone må lages på nytt eller en skrue byttes mange år senere, må tannlegen vite nøyaktig hvilket implantat som ble brukt. Dette er særlig viktig hvis du er behandlet i utlandet, fordi tannlegen som ser deg senere, kanskje ikke enkelt kan kontakte den opprinnelige klinikken.

Be om en skriftlig oversikt før du forlater klinikken – noen ganger kalt implantatpass eller implantatkort – og oppbevar den sammen med de andre tannhelsepapirene dine.

• Implantatets produsent, system og modell, og størrelsen (diameter og lengde) på hvert implantat.
• Plasseringen av hvert implantat i munnen og datoen det ble satt inn.
• Opplysninger om distanser, skruer og erstatning, inkludert materialene som er brukt.
• Kopier av røntgenbilder eller skanninger fra før og etter behandlingen.
• Eventuell garanti og vilkårene for den, skriftlig.